startsiden startsiden ... dette er kameraet mitt. Birch er av denne modellen Korintha er en "Exodus"! Dette har skjedd ...
blog journeys gallery TV-series Q&A shows shop press equipment translate...

reisene \ prosjektbeskrivelsen


Vårt Europeiske Hjørne
- Island, Færøyene og Storbritannia
Prosjektet “Vårt Europeiske Hjørne” er en kulturell eventyrferd til Island, Færøyene og Storbritannia. Formålet er å samle inntrykk og erfaring om liv og kultur underveis, og bringe denne kunnskapen hjem til Norge og ut til nordmenn, med mulighet for også å nå andre nordiske land. Jeg ferdes alene, med sykkel og kajakk, og har lang erfaring fra liknende turer, som gir enestående kontakt med menneske, kultur og natur. Jeg får dermed en unik anledning til å bruke ny teknologi til å tegne et bilde av våre nære naboer i vest – et tema som har vært underprioritert blant nordmenn flest.

Den mangelfulle kjennskap vi skandinaver har til denne regionen skyldes for en stor grad at vi velger den bort som feriemål. Heller enn å foreta en både eventyrlig, miljøvennlig og svært lærerik reise i vårt nabolag, prioriterer vi sol og varme eller fjerne destinasjoner med høyere prestisje. Min påstand er, at islandsk kultur og færøysk tradisjon kan være vel så eksotisk som Patagonia eller Zanzibar – og at naturopplevelsen heller ikke kan bli sterkere. Dette ønsker jeg å formidle med foto, tekst og videoblogger.

- premiss, motiv og målgruppe
• “Pauls Planet” skal åpne nye sider ved kjente og lett tilgjengelige reisedestinasjoner ved å oppleve dem på en original måte og gjennom folket som lever der.
• Reisene foretas alene på en enkel måte, på jakt etter mennesker og kulturer. Det spontane og uforutsigbare i reiseruten bidrar med liv og troverdighet til budskapet.
• Prosjektets brede målgruppe skal bli modigere og mer bevisste i sine reisevalg, slik at de lærer mye, ødelegger mindre, bidrar mer, reiser sunnere og returnerer gladere.
• Prosjektet ”Vårt Europeiske Hjørne” skal bringe det nordlige Atlanterhav – vårt hjørne av Europa – litt nærmere Norge.
• Målgruppen omfatter unge og gamle, erfarne og uerfarne. Jeg vil se for dem, jeg vil lytte for dem og jeg vil oppleve for dem, for slik å få dem til å føle. Da vil de også tenke.

bakgrunn
Pauls Planet er et enkeltmannsforetak drevet av meg, Paul Olai-Olssen. Jeg har syklet fra Patagonia til Alaska og på kryss og tvers i Europa, Nord-Afrika og Midt-Østen, I 1998 padlet jeg alene fra Norge til Hellas, og nylig padlet og syklet jeg rundt i Balkan. Sykkel og kajakk har det til felles at de byr på unike naturopplevelser og sterke menneskemøter. Det journalistiske arbeid har hatt en stor innvirkning på reisene og opplevelsene. En periode føltes det som om dette kvalte den “frie opplevelsen”, som hadde vært enerådende på de første turene. Nå ser jeg imidlertid at den målrettede søken etter historier hjelper fram de gode opplevelsene, snarere enn å stå i veien for dem. Forpliktelsen ved å skulle produsere går nemlig hånd i hånd med inspirasjonen og gleden ved å finne, formidle og inspirere.

Tidsplan:
Prosjektet varer totalt to år. Først halvannet år på reise, med start mai 2009. Vinteren tilbringes på Skottlands vestkyst, hvor jeg skriver og redigerer foto og video. Fra mars 2010 utforsker jeg så Hebridene på sykkel, og fortsetter turen til Irland. Etter hjemkomst til Norge utpå høsten 2010 gjør jeg boken ferdig for Gyldendal, og tilrettelegger reisedokumentaren for fjernsyn. Prosjektet avsluttes med at jeg sykler rundt Norge, slik jeg en gang gjorde med to kassettspillere, fire diasfremvisere og 750 lysbilder i glassramme. Nå blir det atskillig enklere, med software i en laptop!

filosofi
Avstand er synonymt med reisetid, så avkortet tid gir mindre avstand. Internett, lave flypriser og politisk globalisering bidrar også til å gjøre planeten mindre. Når verden kommer tett innpå, er det enda viktigere å bli klar over hvem vi selv er, hvilke verdier vi forfekter og hvilke røtter vi har. Først når vi har definert oss selv, står vi rustet til å utvikle oss videre og komme verden i møte på en konstruktiv måte. Reisen jeg ønsker å legge ut på skal se nærmere på folket vi deler mye historie og tradisjon med. Sett i global sammenheng er de – og oss – svært eksotiske her oppe i det nordvestre hjørnet av Europa …

Verdensdeler integreres mens globaliseringens finans- og miljøkriser ruller videre. Vi må tenke konstruktivt, og jeg ønsker at Pauls Planet skal gi et lite bidrag ved å utdanne og inspirere folk til økt åpenhet og ny appetitt på forståelse.

informasjonsplan
“Vårt Europeiske Hjørne” skal resultere i en gjennomillustrert bok, et landsomfattende “sykkelforedrag” og en levende hjemmeside på internett, alt utarbeidet innen mars 2011 og med et budskap som er i overensstemmelse med denne prosjektbeskrivelsens premiss. Jeg satser på foredrag, web og bokutgivelse, i tillegg til videoproduksjon.
foredrag: Presentasjonen “Vårt Europeiske Hjørne” bygges opp som en bildefrem-visning spekket med spontane historier. Jeg syklet i 1997 rundt Norge og gav mer enn hundre forestillinger på folkehøyskoler, militærleire, bedrifter etc. Det skal gjentas nå.
web: Nylig bygget jeg selv opp www.paulsplanet.no, og utvider nå med innhold fra tidligere reiser. Blogg, artikkelsamling og galleridel skal holdes fersk og oppdatert under forløpet av “Vårt Europeiske Hjørne”.
bøker: Hittil har det blitt tre bøker, og jeg har en kontrakt med Gyldendal Forlag om en bok om Latin-Amerika og også boken fra dette prosjektet. Den får en form hvor opplevelsene kombineres med så vel fakta som praktiske ideer og anbefalinger.
artikler: l aviser, reisemagasin og ukeblad.
video-produksjon: Jeg ønsker å videreutvikle mulighetene en videojournalist har, og formidle inntrykk fra mennesker og natur på en kraftfull måte. Jeg ønsker å utvikle en temaside på verdensveven, og samtidig tilrettelegge materialet for videre produksjon med tanke på fjernsyn.

Metode
Menneskemøtene gir tyngde
Det som først og fremst gir programmene særpreg er møtet med mennesker, og at jeg er alene. Filosofien er jo at reisemålene skal vises gjennom folket som lever på plassen, med en engasjerende historie om deres liv og situasjon. Målet er å formidle en naturlig kontakt som gjør seeren inspirert og nysgjerrig, og også å demonstrere at dette er en interessant måte å reise og lære på. Publikum skal sitte igjen med følelsen av å ha lært noe, samtidig som de er underholdt og provosert til å tenke nytt. Noen bruker betegnelsen “villmann” om min fremtoning på fjernsyn. Det er nok i mangel av bedre ord, men i den grad det stemmer, skyldes det vel så mye oppførselen min når jeg støter på mennesker, som når jeg er i naturen. Prosjektet får en overraskende, men naturlig menneskelighet når disse menneskemøtene bevarer spontanitet og humør.

Reisemåten og “villmannfaktoren”
At fremkomstmidlene i hovedsak er kajakk og sykkel øker inntrykket av eventyr og oppdagelse, samtidig som det gir en morsom “gadget-effekt” og styrker reisefølelsen. Jeg overnatter på pussige plasser og finner alternative transportformer. De fleste etappene er ikke spesielt farlige eller alt for strevsomme, så folk kan identifisere seg med ideen og se at dette ville kunne la seg gjøre også for dem. I de tilfeller hvor forholdene faktisk er vanskelige, skal det forstås gjennom fakta, bilder og handling, og ikke ved at jeg syter og beklager meg. Ettersom jeg legger vekt på å finne ekstreme leirplasser som jeg fremstiller dramatisk, blir det visuelle inntrykket sterkt. Beretningen blir levende og troverdig når jeg med en naturlig entusiasme forteller historien på opptaksstedet – ikke senere i studio. Speak har jeg prøvd, og lært mye av, slik at jeg nå vil gjøre voice på location igjen, men med mer vekt på tydelighet, god lyd og matnyttig info. Alt skal altså sies der det skjer, og helst av folk jeg møter.

Filmingen
Det gjelder å orke. De unike opptakene kommer ofte i situasjoner hvor jeg er trett, oppgitt eller travel, og da skal jeg stoppe opp, jobbe systematisk, og få det på tape. HD vil gi utfordringer med skarpheten, og det nye formatet vil også være bestemmende for selve filmingen, ettersom vertikale og diagonale bevegelser blir voldsomme i breddeformat. Det kan gi rom for flere stillestående utsnitt, hvor det skjer mer på forskjellige områder i bildeflaten, heller enn panoreringer som fanger de enkelte handlinger. Komposisjonen blir slik mer filmatisk enn i 4:3. Opptak med bevegelig kamera må skje mykere enn før, men disse tar seeren med på en oppdagelse, og skal fortsatt brukes som virkemiddel.

I tillegg til å fange isolerte lydkilder skal jeg ta opp nøytral bakgrunnslyd. Enten god monolyd (eventuelt to kryssede kanoner) eller med en egen stereomikrofon. Enda viktigere er det å forbedre lyden under intervjuene.

utstyr
DV gav oss muligheten for å filme spontant. Nå gir HDV og 5:1 oss muligheten for å heve den tekniske kvaliteten – og dermed seeropplevelsen – dramatisk. De tekniske utfordringene er størst når det gjelder fokusering og lyd. Sonys kameraer har vist seg solide og pålitelige. Modellen HVR-Z7E er et lyssterkt kamera med utskiftbart objektiv. Det var nettopp lysstyrken som trakk ned for Sony’s første HD-kameraer, men Z7 føles solid og godt i hånden og er betjeningsvennlig. Det er faktisk svaret på alt jeg tidligere har savnet. Z7 er relativt stort og tungt, så det er vanskelig å ha med to, og risikabelt å montere kameraet på sykkel og kajakk. Jeg foreslår derfor den mye enklere modellen HVR-A1E som “actioncam”, altså til montering på sykkel og kajakk, samt i ekstreme situasjoner hvor redusert kvalitet kan aksepteres ut i fra forholdene. Kameraet har 1/3 bildechip og XLR-innganger, og tape som lagringsmedium. Det vil være vesentlig tryggere og enklere å håndtere et slikt lite kamera på sykkel og kajakk. Flere vinkler blir mulige, og stabiliteten bedres, særlig med tanke på kajakken og det at en mindre kameraboks vil være atskillig lettere enn en stor.

Mikrofonene jeg har brukt mest, er kanonen ECM 970 (nå ECM 673, 674, 678 og 680). Når jeg sykler og padler bruker jeg to stykker; en festet med kameraet og pekende mot meg, så nær meg som mulig. I spontane opptak ute, har jeg normalt en kanon øverst på kameraet, og Røde NT6 festet på pelsen til kanonen. Røde kan da nappes av og plasseres mellom meg og et intervjuobjekt ved behov, og ellers fange kontentum fra omgivelsene med sin kulekarakteristikk. De tradisjonelle myggene har vist seg å gi utilfredsstillende lyd, og den lille stereomikrofonen har sjelden vært benyttet. Mikrofonbruken må vi ellers diskutere, med hensyn til kvalitet og 5:1-lyd.

Budsjett:
For å holde utgiftene nede gjør jeg det aller meste selv. Web, regnskap og administrasjon utover egen overlevelse har jeg derfor ingen utgifter til. Telt, sykkel, kajakk og klær er gitt av sponsorer. Underveis overnatter jeg i hovedsak i telt eller hos folk jeg møter. Det er minimalt med betalte overnattinger på reisen. Leiligheten min i Oslo skal leies ut for å betjene deler av boliglånet, og manus foreligger til en bok om Latin-Amerika, som Gyldendal skal utgi. I prosjektperioden har jeg også mulighet for å selge artikler og holde enkelte foredrag, og jeg tar sikte på å gjøre en jobb som turleder for Escape travel. Jeg har søkt støtte fra Nordisk Kulturfond, Kulturkontakt Nord og Fondet for Lyd og Bilde, som alle svarer i mars /april. FLB sa nei. Jeg er moderat optimist til de øvrige.

reisemålene
Island
Islands natur finnes det ikke maken til, her er en kyst av fjorder og et innland med vulkaner, lavaørkener, fosser, varme kilder og isbreer. Mye skyldes at øya ligger rett over den midtatlantiske ryggen – mellom to kontinentalplater som glir fra hverandre. Det bor 320 000 mennesker på Island, 120 000 av dem i Reykjavik, som er verdens nordligste hovedstad. En ringvei går omkring øya, med mange alternativer ut mot havet, i tillegg til at det kan la seg gjøre å sykle tvers over, mellom de store isbreene som dekker ti prosent av Island. Birch Nielsen skal ta meg til isolerte plasser overalt på øya. Økonomien har gått rett til helvete, etter en overoppheting som de fleste islendinger har fulgt med på, slik at verdien av den islandske krona har falt til en tredjedel i forhold til den norske. Bankene skylder mer enn seks ganger landets BNP, en følge av at islendingene levde over evne. Hvordan dette vil slå ut over tid er usikkert, jeg antar at islendingene får et endret syn på forbruk.

Mange islendinger kjører digre firehjulstrekkere, og foretrekker disse når naturen skal oppleves, men tradisjonell hestedrift er utbredt. Oppdrett av islandshester skjer på en rekke farmer, spesielt på nordsiden. Hestene er små og sterke, opprinnelig brakt til øya med vikingene. De har to ganglag de er alene om, som gjør en ridetur komfortabel over ujevnt terreng. Jeg vil lære å ri, målet er å ta en langtur på hesteryggen. Sykkelturen rundt og over Island vil ikke bare ta meg til de mest spektakulære naturperlene, men også til bygdesamfunn langt fra Reykjavik. Er disse plassene fulle av gamle ungkarer, eller er det liv laga for distriktene på Sagaøya? Kontrasten må nødvendigvis være stor fra disse utpostene til Reykjavik, som opparbeidet seg stempel som en eksotisk partyby, før pengekrisen rammet samfunnet. Hvordan ser de på resten av Europa, og på arven fra Norge?

Færøyene
Fra Reykjavik går turen til Torshavn på Færøyene. Kajakken Korintha og sykkelen med henger, Birch Nielsen, er med på fergen. Her blir det alvorlig havpadling mellom isolerte små samfunn, men det er også beskyttede områder rundt på de atten øyene. Færøyene betyr ”Saueøyene”, ligger midt mellom Skottland og Island og har om lag 50 000 innbyggere. Av disse bor 17 000 i Tórshavn, hovedstaden. Vikingene fordrev Irske munker herfra da de koloniserte øyene på 800-tallet, språket har i dag sine røtter i gammelnorsk. Alltinget ble senere etablert og er nå verdens eldste lovgivende forsamling. …

På Vestmannaøya er det grotter jeg kan padle inn i, vestsiden av Sandøy har høye klippevegger og Skuvøy har fuglefjell hvor de lokale samler inn egg. Været blir uansett en utfordringen, så jeg må regne med å søke nødhavn i ny og ne, selv om det beste været er i Mai-Juli, under mitt besøk. Færøyene var norsk fram til 1814, og har vært en selvstyrt del av Danmark siden den gang. Økonomien har fått et oppsving og arbeidsledigheten er på bånn, men dette skyldes delvis at mye av ungdommen flytter til Danmark. Det er derfor mye gamle folk blant de snaue 50.000 fastboende, som snakker et språk som ligger nærmere norsk enn islandsk. Færøyene er kanskje ikke så kjent i verden, men verden er godt kjent på Færøyene, sier man her … Knívleysur maður er lívleysur er et annet ordspråk; Knivløs mann er livløs mann.

Færøyene er ikke medlem av EU, og danske statsborgere bosatt på Færøyene er ikke EU-statsborgere, mens andre EU-nasjoners statsborgere som bor på øyene anses som EU-statsborgere. Økonomien har fått et oppsving og arbeidsledigheten er på bånn, men dette skyldes delvis at mye av ungdommen flytter til Danmark. Det er derfor mye gamle folk her. Kulturen har ivaretatt særegenheter som den eldgamle ringdansen som uføres uten musikkinstrumenter. Den danses til uendelig mange vers, som er bevart i en sterk muntlig tradisjon. Mange festivaler foregår om sommeren, som i Kaksvik, hvor de har nordøyastevna, eller i Tórshavn, hvor Hellige Olav feires med prosesjoner og vennskapstvekamper 29 juli. Maten er en saga for seg sjøl, med tørket sauekjøtt/hoder, modnet/tørket fisk og fugleegg. Hvalkjøtt, spekk og poteter er hverdagsmat, grønnsaker er det lite av, men Færøyene er selvforsynt med melk.

Grindadráp – jakt på Grindhval. Grindehval er en stor delfinart. Når en flokk oppdages nær øyene summes mannskap fra ett av de ni hvaldistriktene. Mennene som deltar får fri fra jobben, og tar ut i en halvsirkel med småbåter som jager grindene inn i en av 23 autoriserte bukter. Hvalene tvinges på land og avlives med et kutt gjennom sentralnerven. Da kuttes også blodtilførselen til hjernen, og dyret mister umiddelbart bevisstheten og dør raskt. Drapene skjer hele året, men oftest i juli og august. Lokalbefolkningen deler fett og kjøtt seg imellom, noe går til eldrehjem og litt havner for salg i butikken, men ingenting selges eller behandles industrielt, og stranden skal være ryddet i løpet av 24 timer.

Shetland og Orknøyene
August og halve september tilbringer jeg på Shetland og Orknøyene. Det er fremdeles gode muligheter for sol, og relativt varmt. Utover i september øker antall regndager frem til november og desember, som er svært våte. På seks uker skal jeg kunne samle inntrykk fra øygruppene under varierende forhold. Shetland har en langsgående vei, med et par fergeoverganger, så her har jeg tenkt å sykle øygruppen på langs mens Korintha ligger i opplag i Leirvik. Både Orkney og Shetland har et aktivt padlemiljø, så det skal være lett å få hjelp med kajakken. Sykkelturen vil vise at Shetland er flatere enn Færøyene, og jeg skal greie å sykle helt ut til nordspissen, som er Storbritannias nordligste punkt. Shetland og Orkney var også norsk tilbake i vikingtiden, og mange av Harald Hårfagres fiender slo seg ned her ute. De brukte øyene som base for røvertokt, inntil Hårfagre gikk lei, og seilte ut hit og tok kontroll. Senere bølget eierskapet frem og tilbake inntil Norge mistet suvereniteten noen hundre år senere. Neste inntog i norske historiebøker kom under annen verdenskrig, da Shetlandsgjengen med den lille havnen Scalloway som base benyttet 30 fiskebåter til å foreta operasjoner langs norskekysten. Hvor mye av tiden som tilbringes på Shetland avhenger av hva som skal fortelles derfra, men programmet tar meg med ferge til Orknøyene, hvor resten av episoden foregår. En spektakulær padletur bringer meg omkring noen vannvittige klippeformasjoner og inn til fastlandet, hvor jeg padler i retning av Inverness – hovedstaden av skotsk høyland.

Skottland
De fem vintermånedene kan brukes til flere ting. Det blir mye regn, men jeg vil tro vi kan gjøre et poeng ut av det, idet jeg starter i Inverness og padler på tvers av Skottland gjennom de lange smale sjøene Loch Ness og Loch Lochy. De er forbundet med Caledonian Canal, fra kyst til kyst. Inverness er forresten en ganske usedvanlig by, den raskest voksende i Europa og med en påfallende fornøyd befolkning. En hel del snakker gælisk her, og gateskiltene er ofte på det språket. En mulighet er å bruke tre uker på å nå irskesjøen og padle litt sørover til Conwall, hvor verdens største ”Highland Games” foregår sist i August. Jeg kan også parkere kajakken, og sykle dit. Det blir skotsk ekstrem-kultur, med steinknusing, stokkekast og mye sekkepiper. Disse lekene foregår også i mindre skala over hele landet på den tiden. Det er mange muligheter til å ta avstikkere, både med kajakk og sykkel, for å se nærmere på det skotske høylandet. Skottene er stolte av sin whisky, sine får og sin historie, så jeg vil lete etter karakterer som kan formidle dette på best måte. Når været blir for ufyselig eller jeg finner ett spesielt bra sted, stopper jeg opp for vinteren, og blir værende. Kanskje kan jeg leie en skrivestue, kanskje kan jeg arbeide for føden. Jeg skal bruke tiden til å logge taper, skrive bok og vedlikeholde hjemmesiden, samtidig som jeg blir kjent med lokalsamfunnet. Utpå vårparten fortsetter turen til Irland, hvor jeg starter syklingen i Belfast. Jeg må altså transportere Korintha til Galway på vestkysten av Irland og lagre henne der, i påvente av at jeg sykler Birch Nielsen gjennom Nord-Irland. Eventuelt kan jeg returnere til spesielle arrangement på Island, Færøyene eller Shetland, og eventuelt feire jul der, dersom noen har invitert meg. Det vil kunne gi et fremtidshopp i handlingen når jeg er der på sommerstid. Shetland har en rimelig bisarr viking-festival hvor de kler seg ut og brenner et digert vikingskip …

2010: Irland
Programmet starter i Belfast midt i mars, og jeg sykler nord til Derry i april. April og mai er de tørreste månedene i Irland. Tidspunktet avhenger av hva jeg finner i byene, men jeg må besøke bergformasjonen “giants causeway” før jeg drar over grensen og sykler vestover gjennom Irland til Galway, en sjarmerende by i landlige omgivelser. Korintha venter i denne typiske småbyen, og jeg legger ut på en 700 kilometers padletur rundt Irlands sydvestlige hjørne. Naturen er voldsom her, og juni og juli skal gi rimelig gode forhold. Irsk pubkultur må beskrives. Historien er også spennende, med ekstrem utvandring til nordamerika etter potetkrisen midt på 1800-tallet. Snorrette steingjerder forteller en hard historie om overlevelse og fattigdom, men nå går det så det suser, etter at Irland har blitt reddet av EU.

Wales og kanalen til London
Jeg finner Fergen tar meg over til Wales, jeg padler innover til den lille historiske kanalen “Kennet and Avon”. Den går gjennom et klassisk engelsk kulturlandskap til Thames, som renner mot London. Landskap og språk har endret seg mye, dette er ren idyll mellom jorder og småbyer, kunstnere, kanalbåter og intime spisesteder. Det er i hvert fall inntrykket jeg har nå. Dette snus på hodet da jeg ankommer London i September. Storbyen London var tidligere sentrum for et verdensomspennende imperium, og den stritter imot Europas ønsker om integrering. London har snart 8 millioner innbyggere, og et stort innslag av innvandrere fra tidligere kolonier eller land som ble mishandlet under engelsk styre. London er muligens Europas svar på “The Big Apple”, og byr på langt mer en shoppingmuligheter. Jeg håper å finne fram til den sterke britisk karakteren, som gjør denne hovedstaden så forskjellig fra de på kontinentet.



pyntebilde fra Adriaterhavet ...

planen m/Google Maps;

kart over ruta her:


Mine Google kart ...

eller:

I 3D på Google Earth!